Forskningsrådets ordninger forklart

Forskningsrådet deler ut penger til kunnskapsutvikling. Det skiller dem fra Innovasjon Norge, som finansierer veien fra teknologi til marked. Har prosjektet ditt et reelt kunnskapshull, hører det hjemme her.

Problemet for de fleste er forkortelsene. De fire vanligste er IPN, KPN, FRIPRO og RFF.

IPN, Innovasjonsprosjekt i næringslivet

Dette er hovedordningen for bedrifter. Innovasjonsprosjekt i næringslivet gir tilskudd fra 1 million kroner og opp til 16 millioner, avhengig av hvilken utlysning du søker på. Støttesatsen ligger på inntil 50 prosent av prosjektkostnaden.

Bedriften er søker og eier prosjektet. Utlysningene er delt etter sektor, altså industri og tjenestenæringer, energi og transport, mat og bioressurser, og jordbruk og matindustri. Energi- og transportutlysningen går opp til 20 millioner.

Velg utlysning etter hva prosjektet handler om, ikke etter hvilken som har mest penger igjen.

KPN, Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Her er det forskningsorganisasjonen som søker, ikke bedriften. Bedrifter deltar som partnere og bidrar med egeninnsats.

Skal du som bedrift inn i et KPN, må du finne et forskningsmiljø som vil lede prosjektet. Det snur søkeprosessen på hodet sammenlignet med IPN, og det er verdt å vite før du bruker tid på en søknad du ikke kan sende selv.

FRIPRO, Forskerprosjekt

FRIPRO finansierer fri, forskerinitiert grunnforskning. Ordningen er for forskere ved godkjente forskningsorganisasjoner, ikke for bedrifter.

Tre varianter finnes: tidlig karriere med 4 til 10 millioner kroner, erfarne forskere med 4 til 12 millioner, og internasjonal mobilitet med 4,7 til 7,4 millioner.

RFF, Regionale forskningsfond

De regionale forskningsfondene er fylkesvise potter med lavere terskel enn de nasjonale ordningene. Beløpene er mindre, men konkurransen er tynnere, og en mindre bedrift kan nå fram der en nasjonal utlysning ville vært for tung.

Fondene forvaltes regionalt. Søk opp ditt eget fylke for å finne riktig utlysning og frist.

Grønn plattform

Grønn plattform er den største enkeltsatsingen, med hovedutlysninger fra 30 til 80 millioner kroner. Ordningen er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva, og du søker gjennom én felles utlysning selv om pengene kommer fra tre kilder.

Dette er konsortiefinansiering. Du søker ikke alene, du søker som en gruppe bedrifter og forskningsmiljøer med et felles løp.

Slik velger du

Still to spørsmål:

1. Hvem skal eie prosjektet? Bedriften din peker mot IPN. Et forskningsmiljø peker mot KPN eller FRIPRO.
2. Finnes det et kunnskapshull? Er svaret nei, og du bare skal bygge noe kjent, hører prosjektet hjemme hos Innovasjon Norge i stedet. Se Innovasjon Norges ordninger.

Vanlige grunner til avslag

Panelene ser etter ny kunnskap. Bygger du et produkt med kjent teknologi, faller søknaden på det punktet alene, og det er den hyppigste årsaken.

Deretter kommer rollefordelingen. Står det ikke tydelig hvem som gjør hva, og hvorfor akkurat de partnerne trengs, trekkes søknaden ned. Budsjettet må henge sammen med planen, altså at timer og kostnader kan spores til aktivitetene du beskriver.

En siste felle er å gjøre problemstillingen for bred. En søknad som skal løse alt, løser ingenting i panelets øyne.

Skal du også ha skattefradrag for utviklingsdelen, se guiden til SkatteFUNN. De to kombineres ofte på samme prosjekt.